Fremvoksende markeder

Av og til leser man bøker som endrer synet man har på verden. Det er nesten pinlig å innrømme det, men boken til avdøde Hans Rosling, «Factfulness», var en slik bok for meg. Rosling var en svensk lege og statistiker som brukte de siste 30 årene av sitt liv på å forklare hvordan verden blir dramatisk nye bedre. I tiden før han døde brukte han tid på å lese bok. Jeg har hørt om Rosling flere ganger, og at han var opptatt av hvordan verden gradvis ble bedre. Dette kun ved å vise til enkelt tilgjengelig, offentlig statistikk. Ettersom han har vært en kjent person i mange år, burde jeg selvsagt ha satt meg bedre inn i hans gode poenger. Men bedre sent enn aldri, og det er garantert mye kunnskap jeg vil tilegne meg, som jeg ikke vet i dag, som jeg senere vil se på som helt kritisk til å forstå verden.

Rosling har for mange poenger til at jeg kan gjengi alt, men essensen er at det har skjedd enormt mye utvikling i verden, som i liten grad er synlig for den vestlige verdenen. Eksempelvis er forventet levealder i verden 70 år, og nesten 90% fullfører primærskolen (jeg tror gjennomsnittlig utdanning var 10 år). Dette er nesten likt for menn og kvinner. Man har fortsatt befolkningsøkning i verden, men det er fordi folk lever lenger. Fødselstallene har nærmest stoppet å øke. En rekke land man tidligere så på som «håpløse», har kommet seg ut av fattigdom.

Rosling snakker også om møter han har med ulike personer, gjerne i næringslivet eller i forskjellige organisasjoner, som etter presentasjonene hans sier at han har gode poenger, men at land for eksempel i Afrika aldri vil komme på samme nivå som vestlige land. Dette egentlig uten å ha noen gode argumenter. Dette blir en slags følelsesmessig bias mot fremvoksende markeder, akkurat den type bias jeg tenker kan gi gode investeringsmuligheter. Når noe er mislikt basert på en følelse, uten at det ligger substans bak, vil det kunne være en investeringsmulighet.

Dersom utviklingen Rosling, og forsåvidt FN mener, og som det er konsensus rundt, vil man over de neste 30-40 årene få en befolkningsøkning i de fleste utviklede land, som består av voksne mennesker i arbeidsfør alder. De har utdannelse, og ikke så mange barn selv. Befolkningsveksten vil skje først og fremst i Afrika, dernest i Asia. I vestlige land vil befolkningen stå stille. Med andre ord roper demografien at det blir i fremvoksende markeder økonomien vil bli sterkere frem til jeg blir pensjonist.

Listen over land med høyest BNP vekst per capita reflekterer utviklingen, og forsåvidt budskapet i boka til Rosling. Over de siste 5 årene er listen fra toppen Etiopia, Irland (!), Elfenbenkysten, Turkmenistan, Djibouti, Uzbekistan, Laos, Kina (!), Myanmar, Kambodsja, Tanzania, Guinea. Disse landene ligger på 8-11% i året. I Norge ligger vi på under 2%, USA 2,27%, Sverige er blant de beste OECD landene med 2,93% siste 5 år. Fordi det er mange land i verden, vil også bunnen av lista ha en del utviklingsland, men jeg mener likevel retningen er ganske klar. De på bunnen har man dessuten hørt mer om, f.eks Venezuela, Yemen og Libya, hvorav sistnevnte snudde til å ha høyest vekst i 2018.

Nord-sør argumentet
Før jeg går videre til å diskutere hvordan jeg kan eksponere meg for denne veksten, mener jeg nord-sør argumentet kan ha noe for seg. Av en eller annen grunn har man i kalde områder i verden klart å akkumulere rikdom, mens varmere land er fattigere. Ofte skylder man på historiske tilfeldigheter, men jeg er i tvil. Er det f.eks noen grunn til at Nord-Italia skal være mer velstående enn Sør-Italia? Hva med USA, hvor sørstatene alltid har vært fattigere? Når verden er på en viss måte, bør man i stedet for å avfeie det, se etter årsaker.

Jeg merker selv at jeg er mindre produktiv og arbeidssom om sommeren enn om vinteren. Ikke bare i yrkeslivet, men også i å ordne opp i ting hjemme. I varmen spiller ofte ikke ting så stor rolle. Jeg er derfor åpen for at noe kjøligere klima faktisk kan gi økt produktivitet. Man ser også at et land som Sør-Korea har vært blant landene med best utvikling de siste 50 årene. Latin-Amerika er jeg nok litt skeptisk til å investere i, litt ut fra en «mañana»-kultur, og også at utgangspunktet ikke er så verst. Kina derimot tenker jeg det er all grunn til å være positiv til, med et relativt kjølig klima, og meget arbeidssomme mennesker. Afrika kjenner jeg ikke spesielt godt, men så fattig og vanstyrt mange land der har vært er oppsiden definitivt veldig stor, og vekstraten blir gjerne høy når utgangspunktet ikke er all verden.

I denne sammenhengen synes jeg også Øst-Europa er et svært interessant marked, med arbeidssom befolkning og kjølig klima. Imidlertid har de ikke den samme demografiske medvinden som andre land.

Hvordan eksponere seg mot fremvoksende markeder
Det jeg altså ønsker å eksponere meg mot er selskaper som tar del av veksten i utviklingsland. Man skiller gjerne mellom frontier markets og emerging markets, hvor frontier er de «fattigste» landene, og forsåvidt de jeg søker meg mot.

Så hvilke alternativer finnes for denne type investeringer. Jeg synes ikke det er så lett å finne gode alternativer. Kort sagt er det følgende typer:

1. Enkeltland ETFer/fond
2. Indeksfond for fremvoksende markeder
3. Aktivt forvaltede fond

1. Enkeltland ETFer er ikke så enkelt. Jeg har egentlig bestemt meg for å ikke investere i ETFer i det hele tatt, rett og slett fordi det er et relativt nytt produkt, og jeg gjerne vil se at de overlever en krise. Som bl.a Peter Warren har nevnt er det langt mer penger investert i ETFer enn market-makers har dekning for, i stor størrelsesorden. Så hva som da skjer når alle skal ta ut pengene sine vet jeg ikke. Jeg fant noen ETFer på denne siden, 8 stykker. Blant annet en som skal være indeks av emerging markets totalt sett. Men den er ikke spesielt bredt sammensatt, 25% Kuwait og nest største land er USA. Topp 10 holdings er 36% av aksjene, noe som blir altfor konsentrert. Forvaltningskostnad å 0,7% gjør også investeringen mindre interessant.

2. Indeksfond for fremvoksende markeder
Dette er nok det mest aktuelle, og har vært det jeg har investert i før. KLP, DnB og Storebrand har alle alternativer. KLP er billigst på aksjefond til vanlig, selv om det ser ut som DnB tar samme pris. Fondene er praktisk talt identiske når det gjelder innhold.

Når jeg ser nærmere på fondet, er de 10 største aksjene 25% av fondet. Fondet består av ganske mange hundre aksjer, så spredningen er ikke så verst, men jeg er da relativt tungt vektet i enkelte store selskaper. Alibaba, Tencent, Samsung, Taiwan Semiconductor er topp 4, så Naspers, som i praksis bare er enda flere aksjer i Tencent. Så kommer China Construction bank og China Bank, deretter er selskapene kun 1% av fondet, og gradvis mindre. Men man har da rundt 11,3% av fondet i Alibaba og Tencent. Dette er dyre selskaper, men de vokser jo med 30-40% i året (!). Når det gjelder land har de 30% i Kina, 14% i Sør-Korea og 12% i Taiwan. Deretter er India, Brasil og Sør-Afrika i underkant av 25% av fondet. Så 70% av fondet består av disse 6 landene. Av disse er det egentlig bare Kina og India som vokser ordentlig bra, 6-7% BNP-vekst, de andre er ikke mye å skryte av, og på nivå med vestlige land. India kunne vært interessant som enkeltland, men er ganske dyr på prisingen, både ut fra CAPE og price/sales. Det er egentlig bare Kina og Sør-Korea av disse landene hvor prisingen av indeksen ikke er så høy.

Jeg har ikke sett på utenlandske indeksfond, men vil tippe at prisingen er ganske lik. Det er tross alt dette MSCI emerging market index består av.

3. Aktivt forvaltede fond
I Norge har både DnB, Holberg, Odin, Skagen mm emerging markets fond. Disse har relativt høye kostnader, 1,8%-2% for privatkunder. De har ikke vært i nærheten av å slå indeks, og er stort sett like indeks bortsett fra at de er mer konsentrert i et par store selskaper. Jeg ser også at de har en del i amerikanske selskaper eksponert mot emerging markets, av en eller annen grunn ser jeg at Odins fond inneholder 3M, Samsonite og Unilever.Skagen ser jeg har Samsung, Naspers, Bank of China og Hyundai som 20% av fondet, mens DnB har valgt Alibaba og Tencent som topp to.

Jeg har imidlertid hørt på flere podcaster, som mener at aktiv forvaltning har noe for seg i emerging markets. Dette er sannsynligvis mennesker som har noe å tjene på aktiv forvaltning, men argumentet er ikke så verst. Å kunne orientere seg om selskaper som vokser i mindre land er en egen nisje, selskapene er gjerne underanalyserte, og ved detaljkunnskap om landene kan man ha et effektivt fortrinn. Dette er ikke så ulikt argumentet for aktiv forvaltning hjemme, men man kunne se for seg at bildet er såpass uoversiktlig at det er flere feilprisinger i emerging markets. Jeg hørte bl.a på pengepodden i februar 2018 med forvalter i East Capital, som argumenterte for dette synet.

Imidlertid er jeg usikker på hvor jeg faktisk kan finne en så dyktig forvalter. Jeg er skeptisk til å sette penger inn i forvaltningshus som jeg ikke kjenner. HSBC har det beste fondet på Nordnet, men det er sannsynligvis et svært stort fond, som nok også er mye i de store selskapene som er indekstunge.

Vurdering
Det jeg egentlig kunne ønsket meg var et emerging markets indeksfond som hadde større grad av likevekt mot ulike land. Men jeg klarer ikke se at det finnes, og jeg kan heller ikke finne noe aktivt forvaltet fond som skulle slå indeks. Men det gjelder å holde øyne og ører åpne, plutselig dukker det opp interessante fond. Kanskje på sikt vil f.eks KLP eller DnB lansere fond som i større grad retter seg mot frontier markets.

Foreløpig synes jeg indeksfondene til KLP og DnB ser best ut, og definitivt mye bedre enn globale indeksfond som er USA-dominerte. Kina gjør også at gjennomsnittet av landene blir bedre enn for eksempel et europeisk indeksfond. Man er ganske tungt eksponert mot et par tech-kjemper, men Alibaba og Tencent er jo sannsynligvis verdens sterkeste selskaper, selv om de er dyre (do vokser jo mer enn FANGs).

Jeg har egentlig bestemt meg for å vente til fullføring av syklusen før jeg setter mer penger inn i fond. Det var fristende før jul da markedet falt såpass mye, men markedet var heller ikke da billig globalt sett, og er det ihvertfall ikke nå. For meg ligger virkelig alt til rette for et globalt børsfall og resesjon i løpet av det neste året, og jeg tror strategien om å ha penger i banken og noen enkeltaksjer er den jeg er mest komfortabel med. Kursfall i USA vil svekke hele verden, spesielt de store globale selskapene som man tross alt er eksponert for i emerging markets indeksfond.

Jeg ser også at KLP er i ferd med å lansere et nytt fond, fremvoksende markeder flerfaktor. Jeg tror det kan være et meget interessant alternativ til indeksen, hvis de da muligens ekskluderer noen av de største selskapene, og får en litt jevnere fordeling.

Konklusjon
Jeg avventer med å kjøpe fond, og i mellomtiden bruker jeg tiden til å undersøke potensielle objekter, som jeg kan gå inn i ved neste krise. Foreløpg er KLP Emerging markets øverst på lista, og hadde fortjent en plass i porteføljen dersom det globale prisingsnivået av aksjer hadde vært i nærheten av å være normalt.

Reklamer

3 kommentarer

  1. Leste nylig Factfulness også , jeg hadde fryktelig mange feil på spørsmålene som ble stilt i begynnelsen. Og det var etter at jeg hadde nylig hadde sett TED talken med Rosling.

    Har hatt mye av de samme tankene som deg, og syntes det er vanskelig å finne noe å investere i for å få emerging market eksponering. Kristoffer Stensrud i Skagen hadde jo i godt over 10 år the golden touch og var vel verdt å betalte for, men nå er han ute, og de har underpresert i lang tid. Her har jeg hatt pensjonsmidlene fra arbeidsgiver, så det har blødd kraftig.

    Det gjør for vondt i sjelen å investere i indekser som har såpass høy eksponering mot selskaper med P/E rundt 50. Derfor valgte jeg under fallet i EM i høst å kjøpe Templeton Asian Smaller Companies Fund, dessverre høyt forvaltningsgebyr, men porteføljen virker bra sammensatt.

    Kritikken mot ETF’er har jeg ikke fått med meg, det må jeg se mer på. Jeg har atm. BlackRock iShares MSCI Turkey.

    • Takk for tips angående fondet til Templeton! Det så jo litt ut som det jeg leter etter. Valgte du det ut fra avkastningshistorikk?

      Kritikken mot ETF vet jeg ikke om er så anerkjent, og mer min egen paranoiditet overfor relativt nye finansielle produkter, og egne tanker ut fra hva jeg hører andre sier. Slippage er vel den mest kjente risikoen, at om alle ETFene skal selge underliggende aksjer samtidig vil kursene nødvendigvis falle. Om de fortsatt er like populære etter neste krise vil jeg sannsynligvis investere i de.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s