Derfor bør man være fullinvestert nå

Jeg skal skrive to innlegg. Det ene om hvorfor man bør være fullinvestert nå, et annet om hvorfor man bør selge unna. Så får vi se hvilket innlegg jeg blir mest overbevist av. Jeg har jo tidligere skrevet mye om faremomenter, og har tatt et valg om å selge meg ut, så en viss bias har jeg nok i utgangspunktet. Men jeg skal prøve å argumentere så godt jeg kan for begge deler, og se hvor jeg lander.

Argumentasjonen for å være fullinvestert nå, kan deles opp i to. Det ene går på hvordan markedssituasjonen er generelt sett, og det andre går på hva slags investeringsstrategi som er best.

Argumentet med investeringsstrategi er nok best, så jeg begynner med det.

Investeringsstrategi

Aksjemarkedet stiger jevnt over tid. Man kan blant annet finne dette chartet som viser en ganske jevn oppgang. Om man ser over 200 år ser det enda rettere og finere ut. Den vanlige trenden i økonomien er jevn oppgang over tid. Pengene jeg har i aksjemarkedet er ikke noe jeg har tenkt til å ta ut med det første, så det er bare en fordel å ha de fullinvestert.

I biografien til Jens Stoltenberg skriver han om hvordan han måtte kjempe for at en større andel av oljeformuen skulle være i aksjer. Mange andre politikere kjempet for langt mer forsiktige investeringer. Stoltenberg visste at over tid ville aksjer være en bedre investeringer, og Norge er betydelig rikere enn det ellers ville vært uten den avgjørelsen. Jeg har for øvrig ikke sansen for Stoltenberg, og enda mindre etter å ha lest biografien, men han kan mye økonomi!

Bedriftene i verden tjener penger, hvor overskuddet går til eierne. Hvorfor skulle man ikke ønske å ta del i denne verdiskapningen. Stemningen i markedet, og inntjeningen kan variere over tid, men så lenge man sitter igjennom vil man gjøre det bra.

Jeg er i en situasjon hvor jeg kan spare hver måned, og om jeg setter inn penger hver måned, vil det spille mindre rolle om det kommer et eventuelt fall. Om markedet skulle falle 50% nå, vil jeg da få en periode hvor jeg kan kjøpe meg inn billigere. Da gjør i teorien det ikke så mye, all den tid jeg over de neste 5 årene sannsynligvis vil sette inn mer penger enn det jeg allerede har.

Å time markedet er vanskelig
I Finansavisen rundt juletider hadde de et panel som skulle spå børsåret for 2018. En av medlemmene i panelet (jeg husker ikke hvem) uttalte at man kunne argumentere for at markedet nå var dyrt, men det samme argumentet hadde man kunnet bruke mot markedet for 1 og 2 år siden også, og markedet hadde likevel gått videre oppover. Jeg synes egentlig uttalelsen er litt morsom, fordi den impliserer at dyrt marked ikke er noe man trenger å ta hensyn til overhodet. Det blir litt som å si at Bjørndalen var god da han var 39, så hvorfor skulle da høy alder være et argument mot gode prestasjoner i sport. Men det som faktisk er et tankekors er at om man forsøkte å time markedet ville man sannsynligvis begynt å selge seg ut allerede i 2016, og da gått glipp av svært god oppgang. At jeg fortsatte å kjøpe fond da skyldtes vel egentlig bare at jeg hadde stor tro på strategien om at man bør være langsiktig investert, og holde seg unna timing. Jeg tror nok at jeg ville klart å holde meg unna markedet hvis jeg først begynte å selge, men det ville jeg definitivt tapt på, se bare på oppgangen som har kommet i etterkant. Og jeg er ihvertfall ikke overbevist om at jeg ville klart å holde meg unna en korreksjon ned på det tidspunktet. Første tegn på nedtur nå i 2018 gjorde jo at jeg solgte!

Du skal for øvrig slippe å høre argumentet om at hvis man kjøpte på toppen i 2000 og 2007 hadde man likevel tjent penger. Når vi er i all time high vil det selvsagt alltid stemme, men det er jo ikke sant for Japan f.eks.

Markedet er alltid risikabelt
En erkjennelse jeg har gjort er at om kursen går opp eller ned en periode er ikke avhengig av nyhetene i seg selv, men i hvor stor grad markedet velger å bry seg om nyheter. Det vil alltid komme dårlige nyheter og risikofaktorer. Etter Brexit valgte markedet ganske snart å ikke bry seg, og stige oppover likevel. Samme med Trump. Nå sier plutselig alle at fare for handelskrig sender børsene nedover. Men hvorfor kunne ikke markedet la være å bry seg om det også? Eller hvorfor kan man ikke ignorere stigende renter, og se på det som positivt at styrken i økonomien fortsetter. Når Facebook plutselig faller er det på grunn av risikoer som såvidt jeg kan skjønne har ligget der i lang tid, og som mange har visst om(jeg har ihvertfall hørt det bli sagt på podcasten til Jesse Felder). Jeg vil påstå at det alltid finnes mange gode og dårlige nyheter på samme tidspunkt, mange risikomomenter. Det er selvfølgelig ulike grader av risiko ved de ulike nyhetene. Men når fare for atomkrig regnes som en kjøpsmulighet sier det noe om stemningen i markedet!

Så når man forsøker å se objektivt på det, er virkelig risikoen i markedet nå større enn det har vært gjennom de siste årene? Da tenker jeg hovedsaklig på inflasjon og økende rente som følge av det. På en skala fra 1 til 10, hvor bekymret bør man være? Kanskje 7? Med min økonomibakgrunn blir det et ganske tynt gjett. Hva med handelskrig? Når 94% av varer i USA handles innenlands kan jeg ikke helt se at det er noen gigantisk bekymring, og det er også mulig de selv kan velge hvilke land de skal handle med fortsatt, for å unngå skade på egen økonomi. Og med 60% av verdensindeksen i USA bør et globalt indeksfond holde seg greit.

Det finnes billige markeder!
Den globale verdensindeksen er dyr, og spesielt USA leder an med en CAPE på 30, og Price/sales på 2. Men det finnes billige markeder. Russland har Cape på 6,5, og Øst-Europa ligger på under 10 sett under ett. Kina og fremvoksende markeder ser heller ikke skremmende dyrt ut. Nedsiden i disse markedene bør derfor være begrenset, og med et rekordlavt rentenivå bør den langsiktige avkastningen bli meget god her. Alle eksperter liker jo emerging markets for tiden, jeg begynte å høre om det for cirka et år siden, og trykket der har bare tiltatt.

Det finnes billige enkeltaksjer
Det er vanskelig å holde seg unna enkeltaksjer, og det har jeg jo heller ikke gjort. Pareto Bank har en P/E på rundt 7, sparebankene på rundt 10. Det betyr at markedet priser inn en viss sjanse for bankkrise, som nok er rimelig med tanke på den høye gjelden husholdningene har. Eiendomsaksjer er rimelig i forhold til inntjening, men her er det også stor risiko. Oppdrettsnæringen er ansett som syklisk, og de er jo dyrest når de ser billige ut på multipler, så vil ikke trekke frem de heller. Aksjer som Veidekke, Kid, Fjord1, Konsberg Automotive er innen andre bransjer, og basert på estimert inntjening for 2018 på E24 ser de rimelige ut. Uniflex og Elektra Gruppen i Sverige liker jeg, spesielt Uniflex. Om det skulle blitt investeringer måtte jeg gått nøye inn på hver ankelt, men om man konsekvent velger de rimeligste blir argumentet om et dyrt marked langt mindre relevant.

Jeg hørte på en podcast at rundt 15 aksjer innen ulike bransjer fjernet den generelle markedsrisikoen, så en strategi kunne jo vært å fylle opp porteføljen med aksjer som virker rimelig. Et argument om at markedet er dyrt blir ihvertfall ikke relevant om man finner billige enkeltaksjer.

Økonomien er sterk

Ikke så mye mer å si om dette punktet egentlig. Det er god vekst i økonomien, og selskapene tjener penger.

Sentralbankene står klare til å støtte markedet om nødvendig
Dette siste poenget er viktig, og er kanskje det viktigste motargumentet mot et varig bear marked. I innlegget for et svakere aksjemarked vil jeg argumentere for at den økonomiske sykelen mest sannsynlig eksisterer fortsatt, og at etter oppgangstider er det naturlige mekanismer i markedet som gjør at det kommer en nedsykel.
Men spørsmålet er hvordan sentralbankene da vil reagere.

Man kan for eksempel mene at markedet synker ved stigende rente. Men ved et fall i markedet på 20%, vil man ikke da bare droppe videre økninger, og markedet vil stabilisere seg? Om man er bekymret for at mange får gjeldsproblemer, kan man ikke da bare utsette renteøkningene noen år til? Trusselen vil da kunne bli økende inflasjon, men hvor reellt eller sannsynlig er egentlig det? Inntrykket mitt er at vi er en generasjon som ikke forventer store lønnsøkninger, og lønnsdannelse og inflasjon er tross alt drevet av fremtidige forventninger. Forventningene for inflasjonen er ikke spesielt høye, og da blir det mindre sannsynlig med prisøkninger og lønnsforhøyelser.

Jeg har ikke nok fantasi til å si hva markedet vil gjøre ved eventuelle kursfall eller nedadgående økonomi, men en ting er sikkert: De vil ikke stå og se på. De vil gjøre det de kan for å stimulere og få markedet i gang igjen. Således blir det en naturlig sikkerhet mot å tape alt om man er fullinvestert.

 

Dette var de beste argumentene jeg kom med. Jeg er usikker på om jeg får skrevet innlegget om salgsargumenter, og vurdering/konklusjon i løpet av påsken fordi jeg skal til utlandet. Kommenter gjerne under, eller send mail til erling.hillestad (a) gmail dot com.

Disclaimer: Ikke hør på meg, jeg vet ingenting

Reklamer

5 kommentarer

  1. Interresante tanker. Det du ikke skriver noe om er teknisk analyse. Det er vel mange som forholder seg til slike analyser og da kan vel slike analyser også være momenter i vurderingene om hvordan man vurderer markedet?

    • Det er et interessant spørsmål. Jeg har prøvd å lære meg litt teknisk analyse, men lagt det bort inntil videre. Jeg tror det kan ha noe for seg, at det sier noe om psykologien i markedet, og hva de fleste tenker og hvordan de posisjonerer seg. Samtidig kan hvem som helst lese og tolke en chart, enten det er en indeks, gull, selskaper eller bitcoin. Så da konkurrerer man i praksis med svært mange mennesker om å tolke grafene riktig. Jeg tror det er vanskelig å utmerke seg da og konsekvent tjene penger på det. Litt som med sjakk eller nettpoker, hvor alle kan lære seg regler og noen triks, men kun noen få kan bli store vinnere over tid.

      Jeg synes jo for eksempel at Oslo Børs nå ser ut som en kommende hode-skulder formasjon (https://bors.e24.no/#!/instrument/OSEBX.OSE), som er på nippet til å falle. Men tydeligvis tror ikke alle det, da ville den jo allerede falt. Mange snakker om 200-dagers snitt som et støttenivå, men hva hjelper det egentlig å vite det? Skal man kjøpe på det nivået og satse på det holder, eller selge rett under dersom det ryker? Ofte snur det litt under også.

      Jeg tror man må spesialisere seg litt på det. Teknisk analyse er dessuten ferskvare, det kan jo endre seg hver dag med nyheter.

      Jeg synes det er lettere å bruke verdivurderinger, som price/sales, Price/earnings eller CAPE (syklisk justert P/E).
      Hyggelig at du følger med på bloggen!

  2. Hørt Ted Seides intervju med Basil Qunibi? BQ har en kvantitativ tilnærming og et veldefinert rammeverk for å evaluere forvaltere. En av alpha-faktorene han legger minst vekt på er forvalternes historiske meravkastning grunnet variasjon i markedseksponering (i.e. meravkastning grunnet over- og undereksponering mot markedet) da data tilsier at dette er noe som i svært liten grad er systematisk. Eksempel: Om en forvalter hadde mye cash i 2008 og gikk all in i 2009 er sjansen stor for at vedkommende i etterkant har hatt en for lav eksponering mot markedet siden 2014/15. Resultatet er at den geometriske avkastningen til forvalteren som følge av markedstiming er lavere enn markedets over en lange tidsperioder. Jeg heller mer og mer mot å snitte jevnt inn i aksjer over sykluser vil være det klart beste valget for privatinvestorer over tid, med unntak av prisingsintervaller i den øverste decatilen (for å unngå Japan-type-smeller der capen vel var over godt over 80).

    Jeg er også en fan av Eric Cinnamonds tilnærming til investeringer, men man må samtidig huske på at hans SC-fond hadde en absoluttavkastningstilnærming, noe som gjør at jeg i større grad forstår at han stengte fondet sitt. Klarer han ikke levere absoluttavkastning medfører dette en signifikant karriererisiko. Jeg tror at en slik timingtilnærming for individuelle investorer ikke medfører meravkastning sammenliknet med en long-only tilnærming til fornuftig prisede aksjer.

    Timer du utganger må du også time innganger. Når profesjonelle forvaltere ikke klarere å generere alpha systematisk over tid ved å gjøre dette holder jeg meg borte fra det gitt at prisingen ikke kommer opp på nivå med historisk høye verdsettelser. I Norge er vi ikke nært slike nivå. Samtidig kan det selvfølgelig smelle ila noen uker.

    • Hei, takk for kommentar og podcasttips! Jeg har ikke hørt intervjuet, men lastet det nå, og ser frem til å høre det.
      Når du mener å snitte seg inn i aksjer over syklusen, mener du da at man selger seg ut gradvis når aksjer blir dyrere, eller kjøpe jevnt uansett?

      Jeg kommer litt inn på motargumentene i neste innlegg, jeg er litt usikker på om jeg er enig. Det er mulig man ville solgt seg ut i 2015, men i Tyskland og Sverige er jo børsen flat eller ned siden toppnivået da. Jeg tror også det er lett å se seg blind på nivået vi befinner oss på nå, hvor long hele tiden hadde vært en god ide. Men har tenkt mye på hvordan en inngang skal gjøres igjen, skrev litt om det i et innlegg i høst («Kriseplan» het det). Jeg mener også at risikoen nå nok ikke bare er prisingen i dag, men også hvor vi er den økonomiske sykelen.

      • Jeg er en forkjemper for at investorer skal ha et bevisst forhold til verdsettelse. I indeks-konteksten er jeg helt klart i Meb Faber-leiren (verdi). Sådan har jeg primært eksponering mot EM og andre billige land gjennom passive indeksfond og ETFer pt (deriblant via GVAL, selv om jeg helst skulle hatt den i NOK (og nei jeg shorter ikke USDNOK som en hedge)).

        Jeg har samme tilnærming til aksjeplukking. Her holder jeg meg først og fremst i Norge. Jeg har en fundamental tilnærming til investeringer og har en konsentrert portefølje med <10 case.

        Det er mao i OSEBX-kontekst at indeksverdsettelse er relevant for min del mht å regulere eksponeringen i serlig stor grad da dette er det eneste landet jeg har konstant eksponering mot. For andre markeder rebalanserer porteføljen ca 1 gang i året. I Norge ville jeg rett og slett redusert eksponeringen min når jeg ikke lenger fant noen case som var fornuftig priset gitt konservative forutsetninger. Men; om hele børsen var 2*standardavvik over historisk PB-nivå ville jeg vurdert å selge meg ut av alt.

        OK. Børsene i Sverige og Tyskland er kanskje på linje med nivåene i ‘15, men det er 2 anekdotiske datapunkter som viser 0-avkastning over en 3-årsperiode. Det er mildt sagt noe man må forvente i aksjemarkedet. Hva er der Charlie Munger sier? «If You Can't Stomach 50% Declines in Your Investment You Will Get the Mediocre Returns You Deserve».

        Oppsummert mener jeg at risk/reward-profilen avkastningsmessig om man har et bevisst forhold til verdsettelse (og egentlig om man ikke har det heller) er på nedsiden over tid. Kanskje treffer du bra en gang eller to, men min hypotese er at du gir fra deg evt meravkastning og vel så det om du aktivt regulerer eksponeringen din over 20-30 år. Da er jeg heller en forkjemper for å heller belåne PFen når det er virkelig billig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s