Schizofreni

Siden i går har nyhetsbildet vært preget av at Anders Breivik ble kjent utilregnelig. Det har kommet en debatt som jeg for en gangs skyld føler jeg er mer kvalifisert til å mene noe om enn de fleste andre.  Det har vært spørsmål om man kan dømme han likevel, og om man trenger en ny vurdering. For meg virker debatten preget av en manglende kunnskap om hva schizofreni faktisk er, og hvilke konsekvenser det har for å være utilregnelig.

Vi har alle et gitt virkelighetsbilde. Det styres ut fra sansene våre, hva vi hører, ser, lukter, og også hva vi tenker. Vi har også et minne, en hukommelse. Alt dette tolkes av hjernen, som setter det sammen til en helhet. Utover disse forutsetningene har jeg i tillegg verdier og meninger. Verdiene og meningene springer selvsagt ut fra det virkelighetsbildet jeg har.  Bildet mitt av verden forteller meg at jeg sitter foran PCen min og skriver nå, jeg er legestudent med en ekstrajobb innen psykiatrien, jeg har to foreldre som er skilt, jeg er medlem i Venstre. Stoltenberg er statsminister i Norge, Kong Harald er en konge. Obama er president i USA. Stoltenberg og Obama er demokratisk valgt. Vi lever på jorda, det har ikke blitt funnet liv på andre planeter. Det er ikke krig i Norge. Jeg har et fysisk bilde av verden. Ting som at hvis jeg  spiser blir jeg mett, drikker alkohol blir jeg full, og at jeg må slå av kokeplaten før jeg går hjemmefra, hvis ikke kan ting begynne å brenne. Ingen vil kunne overtale meg om at noe av dette er feil, samme hvor mange ganger de gjentar det. Alt dette tenker jeg som følge av elektriske signaloverføringer i mitt eget hode.

Det er i disse forutsetningene det skurrer når man har vrangforestillinger. For Anders Breivik er det ikke fred i Norge.Han har funnet opp en organisasjon som ikke eksisterer.  Det er en kamp for hans folk, eller gruppen han er en del av.  Om han ikke går til andrep, vil svært mange mennesker dø, og alt han kjemper for vil bli tapt. Jeg leste på VGNett tror jeg det var at 30-40000 mennesker ville måtte dø om noen år ifølge han. Og det er hans ansvar, fordi han har de spesielle egenskapene, han er den fremste ridderen av alle. Han sier(gjennom Lippestad) og skriver selv at handlingene er grusomme, og at han vil bli forhatt. Men for han er han nødt til å gjøre det, hvis ikke vil svært mange liv gå tapt, og det er hans plikt som ridder. Knights Templar er ikke noe han ønsker å bygge for å nå politiske mål. Det er bare en fantasi fra hans side.

Det er svært klassisk at med paranoid schizofreni tar man personer fra media eller politikk som er ute etter en, og som man er i kamp med. Det er jo for eksempel svært mange schizofrene på psykiatrisk avdeling nå som tror Breivik er ute etter dem, eller at de er kjæreste med Breivik osv. Breivik valgte av alle mennesker Marte Michelet og Eskil Pedersen, som er markante og tydelige i media, og Fjordman som sikkert var tydelig på nett. Men det er jo bare i hans feilaktige virkelighetsbilde at disse er relevante.

På Dagsnytt Atten nevnte de at det virket som media er de som er mest overrasket. Jeg ble svært overrasket den første timen. Så leste jeg om saken på nettet, og forundret meg over hvordan jeg ikke hadde kunnet skjønne det før. Det er jo fordi media har skapt et bilde av han som en politisk terrorist. Da tar det litt tid for alle oss å forandre virkelighetsbilde, og skjønne at det faktisk ikke er politisk terrorisme det er snakk om. Det er en schizofren pasient som har gått til angrep på grunn av vrangforestillinger. Jeg synes fortsatt mediedekningen og hva folk skriver er preget av at man ser på han som politisk terrorist. Han er ikke det. Manifestet er tanker fra en gal mann. At han blir fornærmet er ihvertfall uinteressant, det samme er å ha glede over at han blir fornærmet eller at han får det verre under tvunget psykisk helsevern hvor han faktisk kan bli lagt i belter. Han er en pasient, han har et annet virkelighetsbilde, så lenge han har det vil han ikke føle noen anger, innse noe, men tenke at han har gjort sin plikt, og at dette er noe han måtte gjøre for å hindre samfunnet i å gå under.

Et relevant argument for at han skal straffes, er at han uansett hadde fremmedfiendtlige meninger før han begynte å planlegge handlingene, da han var med i FrP var han jo ikke nødvendigvis psykotisk. Men for meg er det ikke så relevant. Handlingene han gjorde var ikke for å oppnå sine politiske mål. Det var fordi han måtte gjøre det for å forhindre forferdelige ting fra å skje. Og det var ikke noe han “mente var riktig”. Han var nødt til å gjøre det, alt var avhengig av han, som det er med grandiose vrangforestillinger.

Jeg ser også at man mener det må flere fagpersoner til, gjerne også utenlandske. Jeg forstår det veldig godt, og er kanskje litt enig. Samtidig er det ikke vanskelig å stille en diagnose på schizofreni dersom symptomene er tydelige. Ihvertfall ikke når man blir observert hele døgnet, og kan snakke sammen i en ubegrenset tidsperiode. Ut fra hva jeg har lest om han, og konklusjonene, har ihvertfall brikkene falt på plass. for meg Alt er så klassisk schizofrent. Han innbiller seg ting som ikke eksisterer. Det kan være vanskelig å stille diagnosen schizofreni. Men det vanlige er at det ikke er vanskelig, og her virker det helt åpenbart. Alternativet er en personlighetsforstyrrelse, men det vil være  i tillegg.

Jeg er for øvrig enig i at det er uheldig at begrepet psykotisk står i lovverket. Det burde stått noe om at han ikke kunne forstått hva handlingene ville innebære og konsekvensene av dette, og ikke kunne valgt annerledes. For psykotisk er et medisinsk term, ganske smalt, og dermed blir det en avstand i forhold til folks rettsfølelse når man peker på dette begrepet som man vanligvis ikke har noe bilde av.

ABB har blitt sammenlignet med Bin Laden, Gaddafi, McVaigh, og mange andre. Det er jo selvfølgelig noen likheter. Men det er en grunnleggende forskjell. De andre har ønsket en politisk forandring. De har valgt et onde for egen personlig vinning. Virkelighetsoppfatningen deres var intakt, og de har forstått hva de har gjort.

Forhåpentligvis gjør ikke diagnosen til ABB terskelen for å bruke tvang i psykiatrien lavere, og at alle schizofrene må sperres inne. Jeg har ikke sett tendenser til det, men 1-2 saker om drap begått av scizofrene det neste året kan utløse ganske sterke krav. Men det er et overgrep å sperre folk inne uansett, det er viktig og nødvendig når man er åpenbar psykotisk og til fare for seg selv eller andre, men man kan ikke legge folk i belter “for sikkerhets skyld”

Til slutt: Jeg er til syvende og sist veldig glad for at han ble kjent utilregnelig. Jeg liker ikke å tro at onskap eksisterer. Ikke ren ondskap, noen som kan drepe uskyldige barn for egen personlig vinning. Det er så grusomt, og en fredelig verden ville vært umulig om ABB faktisk hadde vært iskald, rasjonell, og fortsatt i live. Han var gal, og jeg kan fortsette i illusjonen om at ren ondskap ikke eksisterer.

Nå må Dagbladet holde opp

Greit at Dagbladet i årevis har holdt opp å gi oss søppelnyheter, sladder om Paradise-kjendiser, hvem som har hatt sex med hvem, og innholdsløse kommentarer av Marie Simonsen som er så forutsigbare og banale at har man lest en, har man lest alle. Det frister ikke til å lese avisen. I det siste har de begynt å plassere helsestoff på forsiden. Meget spekulativt helsestoff, som kun baserer seg på frykt, og som er satt helt ut av proporsjoner.

De siste 4 forsidene til Dagbladet har handlet om helse. Og ingen av dem har gitt noe som helst nyttig helseinformasjon. I går var saken at dårlig søvn kan gi hjertesykdom. Vel, dårlig søvn er dårlig for alt. Og får det folk som ligger uten søvn til å føle seg bedre, mindre stresset, og gir bedre søvn? Pasienter med dårlig søvn tenker sikkert “nå må jeg sovne ellers dør jeg av hjertesykdom”, noe som gir mer stress, mer adrenalin, og dårligere søvn. Dagen før var det saken om 70 legemidler man ikke skulle ta. Alle legemidler er skadelige, det vet leger. Man bruker dem fordi fordelene oppveier ulempene, ihvertfall i de fleste tilfeller. Å seponere dem er ikke bra, og selvmedisinering kan ikke bli bra. Skal Dagbladet få folk til å føle seg syke og redde fordi de bruker legemidler?

Sånne saker er UMULIG å forholde seg til. Hva skal man gjøre? Slutte med medisin på bakgrunn av et avisoppslag?. Dagbladet finner sikkert alltid en lege som er enig, uansett, så lenge de ringe rundt til nok, og kan dermed lage en sak.

I helgen var det en mystisk øyesykdom som man spredte frykt om, aldersrelatert makuladegenerasjon. Man skulle gå til legen om man følte at synet ble noe dårligere. Som man selvsagt skal, funksjonssvikt i et organ skal man dra til legen for. Men hvorfor sprer de den frykten for en sånn farlig sykdom? Det er så dårlig gjort. De maser på lederplass om at bedrifter skal ta samfunnsansvar. Men Dagbladet er jo hevet over dette selv! Det er så provoserende.

Det er ikke noe vanskelig å spre frykt. Kreft debuterer som kjent gjerne med ingen symptomer, kanskje litt diffus slapphet. Alle kan ha kreft. Det er umulig å utelukke. Og det er i bunn og grunn alt budskapet til Dagbladet handler om: at vi kommer til å dø, og prosessen kan ha begynt hos deg allerede.

Jeg fikk høre at lesertallene til Dagbladet går opp. Det er nok ikke tilfeldig, de har jo begynt med sex-annonser i kveld. Også spiller de på frykt. De har helsenyheter HVER DAG. Helt uten sammenheng, bare tabloide enkeltoppslag. Det er skadelig å lese slike saker, og får folk til å føle seg dårligere. Dagbladet, det er på tide å legge ned. På Misjonen mente de det var slutt da de hadde overskriften “derfor takket George Clooney ja til å spille i norsk reklame”. Var det fordi han elsket Norge (og dermed gjerne stilte opp gratis for en norsk bank)? Hadde han dansk kjæreste. Nei, svaret var noe annet 

Eldreomsorg og politikerforakt

Hva er det som skjer i eldredebatten? Valgkampen har så langt handlet om sykehjemsplasser, eller mangel på disse. VG og andre medier har forberedt seg på valgkampen i god tid, og funnet historier om eldre uten plasser på sykehjem. Politikere fra KrF, FrP, Venstre og AP har alle sammen kastet seg inn i debatten. Og ingen av dem har vært originale, eller gjort noe som ikke politikerne gjør hvert år. De kaster ut garantier. Det er et par ting jeg reagerer på.

For det første er vi vitne til en utvidelse av hvem som skal ha krav på sykehjem. Som vanlig norsk borger får man inntrykk av at når man er gammel og sliten skal man kunne flytte på sykehjem, og bli tatt vare på av staten. Dette er ikke tilfelle i dag, og kommer heller aldri til å være tilfelle. Folk må bo hjemme så lenge de er i stand til dette. Et samfunn hvor man ikke legger som et helt tydelig premiss i bunn at man bor hjemme så lenge man kan, vil ikke gå rundt. Det vil bli en enorm utgiftspost.

Poenget er at selv i en situasjon hvor man VET at det vil bli mangel på sykehjemsplasser, går man likevel inn i en diskusjon som ender med at kravene senkes.

Nå har man implementer en verdighetsgaranti (den ble innført i 2009), som såvidt jeg vet Venstre og KrF har tatt initiativ til. Alle vet at man aldri vil nå idealene i denne. Politikerne vet det. Men de skriver under, alle sammen, bortsett fra Høyre som har litt ryggrad, og faktisk er opptatt av å styre samfunnet på en økonomisk forsvarlig måte alle sammen. Politikere, hvorfor gjør dere sånne vedtak? Jeg synes det er for stor politikerforakt i landet allerede, og vil være med å bekjempe denne, men det blir vanskelig så lenge man lager garantier.

Jeg hørte Siv Jensen snakke på radioen om at det var fastlegenes anbefalinger som må legges til grunn for om man får plass på sykehjem eller ikke. Ærlig talt, fra neste år kan man bli fastlege etter 6 års medisinutdannelse, dvs uten turnus, og så skal man ha makt til å bestemme om pasienter får plass på sykehjem? Fastlegene har en vanskelig dobbeltrolle, fordi de både skal ivareta pasientens interesser og samfunnets. Og hvordan løser smarte fastleger dette? Ved å alltid la pasientens interesser komme først, selvsagt, innen rimelighetens grenser. Og fastlegen har en viktig ombudsrolle for pasienten, og er avhengig av å ha et nært og godt forhold til sine pasienter. Da kan man ikke gjøre det til en vane å gå imot pasienter som føler at de ikke kan bo hjemme. Derfor må det være noen utenfra som vurderer søknader kritisk.

Så Jens Stoltenberg. I siste valgdebatt før Stortingsvalget 2009 kom han med et løfte i avslutningsappellen: Full sykehjemsdekning. Sannsynligvis gikk hele partiet ut og spredte budskapet de to dagene etterpå. Dette gjorde de for å vinne valget, og det fungerte, de vant. Men Stoltenberg visste, hvis han er en rimelig oppegående person, at det var et løfte Arbeiderpartiet aldri ville klare å holde. For det første er det et umulig løfte å holde, fordi dersom det blir full dekning, vil kriteriene senkes. Og det vil aldri være slik at alle får positivt svar på søknadene sine. Man kan vedta en lov, og det har regjeringen gjort, men det betyr ikke at det ikke er en dekning. Så han kom med en ren løgn, for å vinne valget.

Det er noe jeg forakter ved Stoltenberg, at han alltid lyver når han må. Han løy om CO2-rensing, fordi han måtte gi SV noe. Og han løy rett før valget. Det er hans måte å komme seg ut av et hjørne på, og det er utrolig sleipt.

For all del, jeg er ikke imot en verdig eldreomsorg. Men nå er vi vitne til en massiv omprioritering av ressursene til de eldre, uten å ha en debatt. Det ser ut som 68-erne er i ferd med å lykkes i en ting: Klare å få til en velferdsstat og verdighet i Norge som er bærekraftig akkurat lenge nok til at de selv kan rekke å få maks utbytte av den før de selv er døde. Det er resultatet av kampen deres. Pluss likestilling da,, og en kulturell liberalisme, men den økonomiske kampen har endt med en omfordeling til deres egen generasjon.

Om dødsstraff

Som jeg skrev i forrige innlegg, har ikke terrorangrepene forandret meg eller landet på noen sterk måte. Etter å ha tenkt meg litt om, har jeg funnet ut at jeg synes den mest rettferdige måten å straffe ABB på er ved dødsstraff. Jeg har alltid vært sterk motstander av dødsstraff. Dagen etter terrorangrepene, svarte jeg “nei” i en poll på om han burde få dødsstraff. Jeg har sett på andelen som mener hva, i starten ønsket en del dødsstraff, nå er det stadig færre. Jeg er sjokkert over meg selv, at jeg kan forandre mening om en så fundamental ting. Eller, ikke egentlig sjokkert, men litt overrasket. Men dette går ikke på at jeg er ute etter å straffe noen hardest mulig, eller ønsker hevn. Det går på hva jeg synes er rimelig i forhold til forbrytelsen.

For noen dager siden slo det meg at Anders Breivik fortsatt er i live. Han sitter i en celle i et fengsel. Han tenker tanker, røyker kanskje, eller ligger og sover. Men han lever, og ikke langt unna i det hele tatt. Jeg kunne beveget meg innen 200 meter av han helt sikkert. Det er veldig rart å tenke på. Jeg har tenkt på han som borte helt siden ca 25-26. juli. De er liksom det vi er vant til å se, at massemorderen tar livet av seg når han (eller hun) har utført handligene. Så der er det noen som skurrer.

To hovedgrunner til at han bør ha dødsstraff. Det ene: Det er grunnleggende urettferdig at han lever, når han har tatt livet av så mange. Hvorfor må de stakkars barna dø, på grunn av hans handlinger, som han valgte av fri vilje, mens han får leve videre? Han har levd et ensomt, isolert, liv i mange år, og han har nok en viss livskvalitet. Ikke at jeg vil straffe hardest mulig, men det er en tanke jeg stadig kommer tilbake til.

Den andre grunnen: Så lenge Anders Breivik puster på norsk jord, kan jeg aldri bli ferdig med terrorangrepene, og legge det bak meg. Det finnes fortsatt mennesker som han som lever og puster på den samme jorda som oss. Hans nærvær gjør at vi har et hat, mennesker som dreper uskyldige barn innen vårt samfunn. Og det kommer vi alltid til å ha, inntil han ikke lever lenger.

Vi har fått all informasjonen vi kunne presse ut av han. Jeg er glad han ga seg uten kamp, så vi fikk vite hva som står bak. Men nå vet vi hva som står bak. Det er bare ekstreme, politiske tanker, som jeg ikke har noe behov for å grunne mer over. Han er verdiløs nå, vi vil ikke forstå noe mer av han, unntatt å mene noe som det sikkert ikke er grunnlag for å hevde, men som politikere og psykologer elsker å spekulere over. Det kan jo føre til at andre i lignende situasjoner vil ta livet av seg selv, og ikke overgi seg, så vi ikke får vite psykologien bak neste gang. Men tror ikke vi får et lignende angrep på nytt.

 

Til motargumentene
1. Han får det verre i fengselet
Dette har jeg svart på over. Jeg ønsker ikke at han skal ha det verst. Da måtte man jo vært for tortur, drepe han på en grusom måte. Faktisk, hvis han får det verre i fengselet, syns jeg det er bedre å ta livet han, liker ikke å påføre andre smerte. Målet mitt er at det skal være rimelig forhold mellom forbrytelse og straff. Dessuten tror jeg ikke han får det verre i fengselet

2. Dreper vi han, synker vi ned på hans nivå

Et godt motargument, og en hovedgrunn til at jeg alltid har vært mot dødsstraff. I et sivilisert samfunn løser vi tross alt ikke problemer med å ta livet av hverandre. Vi ønsker et samfunn hvor man ikke kan ta livet av hverandre, og det kan ihvertfall ikke staten gjøre det.

Det er ikke noe enkelt svar. Men handlingene hans var grusomme, og gjør noe med oss som mennesker. Når noen skyter mot oss, og angriper oss ved å ta drepe fantastiske barn og unge, kan vi ikke forholde oss til ordinære regler. Det er helt ekstraordinære handlinger, som aldri har skjedd i historien. Å ta livet av dem som sto bak det, vil ikke være å angripe det vi setter pris på i samfunnet vårt. Det vil være et engansgstilfelle for en forferdelig person,m og noe vi aldri vil gjøre igjen. Og som jeg skrev over: For meg er det mye vanskeligere å tro på et fredelig samfunn så lenge Anders Breivik er i live.

3. Dreper vi han,  lar vi han forandre samfunnet vårt, fra et fredelig demokratisk samfunn. Terror blir et virkemiddel for å skape forandring.

Vel, gjør man aksjoner som det han har gjort, gjør det noe med samfunnet. Det er mulig å skape forandring ved å ta livet av mange mennesker, statsledere etc. Å mene noe annet er naivt, og det viser verdenshistorien. Det som er viktig er å ikke handle i affekt, aggressjon, uten å tenke seg om. Vel, jeg har tenkt meg om, forandret mening om dødsstraff, uten at jeg tror ABB føler at det utretter noe.

4. Man kan ikke la lovene ha tilbakevirkende kraft

Nei, det kan man ikke. Skjønner det. Men diskusjonen er ment mer etisk enn praktisk.

Det var hovedargumentene jeg kom på nå. Det føles helt feil at Anders Breivik lever.

Tanker etter det som har skjedd

Jeg gråter mye om dagen. Det kommer i perioder, ca annenhver time, hvor jeg tenker gjennom hva som har skjedd. Det finnes ikke ord, bare sorg, tragisk, uvirkelig. Alle ordene beskriver noe som er i nærheten. Men ord for å beskrive det som har skjedd finnes nesten ikke på moderne norsk, all den tid vi ikke er kjent med handlinger som det Anders Breivik begikk.

Det første jeg tenker er hvor lite vi har oppnådd. Vi blir minnet på universelle verdier, og hva samfunnet vårt er bygd på. Men personlig reflekterer jeg over disse ganske ofte. Det er bare så meningsløst. Jeg har ikke lært noe. Jeg føler kun sorg. Og litt sinne. Men ikke hat. Ikke frykt, all den tid det bare er en gærning som har holdt på. Det er litt vanskelig å hate en så absurd, meningsløs, ikke-menneskelig, forskrudd person. Nei, det er bare sorg.

Hva har sorg egentlig oppnådd noen gang i historien. Det er en følelse evolusjonen har utstyrt oss med. Men den er en veldig svak følelse. Vi er skapt for å overkomme sorg. Frykt gjør at vi er vaktsomme. Sinne og raseri gir oss energi til å utføre handlinger. Sorg er bare tomt, det blir trumfet med en gang andre følelser kommer inn, og det har aldri vært avgjørende for noe i historien. Jeg tror ikke dette vil forandre oss heller som mennesker. Vi blir oss selv igjen. Men her kan jeg ta feil.

Men sorg kjennes godt. Det er luksus å kunne gråte. Det er luksus å leve, når så mange er død. Jeg liker å føle på tristheten. Men den blir greit distrahert, og kommer tilbake når jeg har tid til å være lei seg.

Jeg tenker på hvordan det har vært der ute. Hva har de tenkt? Hvordan kan noen gjøre noe sånt? Hvordan? Hvorfor? Det er så urettferdig. Jeg er glad for alle som løp og gjemte seg, eller stakk av. De reddet livet sitt. De døde som ofret seg, og passet på de yngste, som sikkert Håvard V. og Tore E. gjorde, de var jo fylkesledere, de er store helter. Men de er dessverre døde. Jeg skulle ønske de bare hadde løpt. Så kunne vi sett dem videre.

Jeg makter å bli irritert over debatten. Irritasjon er kanskje større under sorg? Jeg tror det, irritabilitet er vanlig ved depresjon. Mest over at dette gjør høyreekstremisme så mye verre. Det absurde og grusomme med handlingene er faktisk handlingene. Og det ville de vært uansett hva slags politisk syn de representerte. Det er mennesker med mange politiske syn som dreper sivile, og det er mange religioner som gjør det, og spesielt vanlig blir det når det settes i sammenheng.  Og i stedet for å angripe det politiske synet, må man se på handlingene. Og det er stort sett det vi gjør. Og derfor makter jeg ikke å bli sint av debatten, bare lett irritert.

Jeg har også tenkte på sammenhengen mellom dagen i går og 11. september. Han har planlagt dette siden 2002. Angrepet i USA var i 2001. Angripene Breivik hadde, ligner på Al-Qaida angrep, på den måten at de angriper moderate mennesker med samme bakgrunn. Al-Qaida tar mest moderate muslimer. 11. september fikk han til å tenke stort, og til å være en motsats mot de muslimske ekstremistene.

Hva er det som har skjedd? Det er så meningsløst og tragisk. Jeg elsker dere, alle sammen som var på Utøya, kjære medmennesker, alle sammen.

Det som provoserer meg aller mest

Trond Giske fortalte på fredag at det ikke var noen ting som provoserte han mer enn idrettsfolk som reklamerte for utenlandske spillselskaper. Aftenposten gjorde det til en sak om at han hatet Northug, men det er egentlig Ronny Johnson og Aylar Lie som Trond Giske ikke kan fordra. De blir sponset av utenlandske bettingsselskaper.

Jeg hørte akkurat Giske på Dagsnytt Atten, hvor han var i debatt med Otto Ulseth, agenten til Petter Northug. Skjønt, debatt var det ikke, Ulseth avsluttet jo med å si at han var enig med Giske i nærmest alt han sa om utenlandske spillselskaper.

Hvorfor blir jeg provosert? Jo, fordi den eneste grunnen til at utenlandske spillselskaper er uønsket, er fordi politikerne som Giske har bestemt at dette overskuddet skal gå til Norsk Tipping.

Jeg har aldri skjønt hvorfor politikerne skal lage en slik kobling. Hvorfor ikke si at f.eks overskuddet til Vinmonopolet skal gå til idrett? Eller matmomsen? Eller hvorfor ikke lage en avtale med Rema 1000, så overskuddet derfra går til idretten? I stedet er det akkurat tippingen.

Problemet med Norsk Tipping er at de er virkelig ikke konkurransedyktige. De tilbyr kjedelige spill, som Lotto, Joker, Keno, Flax Lodd osv. De tilbyr elendige odds. De fleste idrettsbegivenheter er det ikke mulig å tippe på, som f.eks NHL, baseball, amerikansk fotball, golf, de fleste fotballigaer i europa. Og de har en kjempedyr (og ressurssløsende) infrastruktur med spilleprogram, tippekuponger, kenobrett osv. Man er dømt til å tape penger der.

Spillmonopolet fører i tillegg til en stadig mer aggressiv markedsføring fra Norsk Tipping. De står i den mest juicy posisjon i butikken, hvor man kan gi en 300-lapp for litt enkel spenning med et Kenobrett. Det er som skapt for impulskjøp! De er i beste sendetid på NRK. For pengene til idretten må inn, og i stedet for å tilby bedre produkter, velger bare Norsk Tipping å benytte alle midler som står til rådighet. Tippingen hvor man skal gjette 12 rette er heller ikke et ferdighetsspill, men nærmest lotto, man aner ikke oddsen og gevinsten når man spiller.

En annen ting: Vil ikke alle som handler i utlandet, eller bruke penger i utlandet spytte i ansiktet på norske sykepleiere, eller norske bilister? Det bidrar jo ikke til BNP når de bare flytter penger utenlands.

At å bruke penger på utenlandske spillselskaper er å spytte på de som steker vafler, skyldes utelukkende et ulogisk system satt i verk av Giske og Ap (og forsåvidt det meste av opposisjonen, som også støtter ordningen). Det triste er at Giske satser alt på et system som er dømt til å mislykkes på sikt. Bettingselskaper på nett kommer ikke til å miste markedsandeler så lenge Norsk Tipping ikke er konkurransedyktige. Dermed vil Norsk Tipping stadig få et mindre overskudd, og pengene til norsk idrett blir mindre. Politikerne må i stedet bevilge penger til idretten over statsbudsjettet. Dette er også demokratisk, da idretten også må konkurrere om pengene på statsbudsjettet, som alle andre gode formål må.

Første post

Hei,
jeg har alltid hatt lyst til å skrive en blogg, og prøver nå med første innlegg. Det er egentlig mest for min egen del i starten, så får jeg se om jeg vil gjøre mer ut av det etterhvert. Jeg vil ihvertfall skrive mest om sport og politikk, som er det jeg er mest interessert i.

Hello world!

Welcome to WordPress.com. This is your first post. Edit or delete it and start blogging!